En inngang

Det var helt vill følelse å gå i gang med den aller første romkonkurransen. Vi hadde gledet oss veldig, og gruet oss like mye til denne elleville reisen vi hadde begitt oss ut på . Og så plutselig sto vi der, med et helt tomt rom uten vegger eller gulv, og Klaus kommanderte med sin klassisk tydelige og muntre Trønderdialekt: dere har 3 dager på å bygge entre´en! Det er jo helt sinnsykt tenkte vi - og det burde ikke være teknisk mulig å få til på så kort tid!

Jeg, Aina, er fryktelig redd for å ikke greie å gjennomføre noe jeg har satt meg fore. Den følelsen av å begi seg ut på noe man faktisk ikke vet om man mestrer eller ikke - den vrir og vrenger alle tarmene i meg. Den følelsesmessige berg og dalbanen de aller første dagene var nesten uutholdelig. Min forsvarsmekanisme er å bli sint. Jeg håper ikke seerne ser alt det jeg følte inni meg de aller første dagene der.

Det var ganske spesielt å begynne med så blanke ark. Ingen vegger. Ikke gulv. Kun bart reisverk i et skjelett av et hus. Også det å endelig møte de andre deltagerne var en utrolig spennende opplevelse. Det var jo mennesker vi ikke ante hvem var, og vi hadde brukt mye til på å gruble på hvordan det skulle bli å møte konkurrentene våre. Dette er jo første sesongen av dette programmet, så vi hadde jo ikke noen referanser å forholde oss til. Hvordan ville stemningen være? Ville folk være hyggelige mot hverandre? Det var en lettelse å møte 3 andre flotte par - like spente som oss, klare for å ta i et tak! Allerede første kvelden, etter at kameraene var skrudd av samlet vi oss for å skravle litt og ta en kaffe sammen. For oss var det viktig å bli kjent med alle på en god måte. Vi skulle tross alt tilbringe 8 av de både tøffeste, men mest spennende ukene av vårt liv sammen med denne herlige gjengen. Vi var raskt ute med å være åpne for å invitere folk inn - og vi følte at de andre var åpne for dette også. Vi ville gjerne spille med åpne kort - det hadde jeg og Martin snakket mye om på forhånd. Opplevelsen og det sosiale var en svært viktig faktor for oss begge to.

Vi valgte å gå for en litt røff "look" med innslag av skandinaviske vibber. Innslag av sort og grønt og detalj i messing. Vi beskriver den overordnede stilen vår som Scandinavisk Maksimalisme, kanskje med elementer av industrielt design. Egentlig betyr det mye rart - og alt for mye av det. Litt alt på en gang! På forhånd hadde vi gjort oss opp noen meninger om noen elementer vi gjerne ville ha med og litt om den generelle stilen vi ønsket i huset totalt sett. Men det å ha planlagt alt til minste detalj sånn på forhånd synes vi var veldig vanskelig. Vi hadde sett plantegninger av huset, men for oss er det viktig å "føle" litt på romfølesen, se hvordan lyset faller og hvordan rommet oppleves før man tar de store avgjørelsene. Vi hadde absolutt ikke kontroll helt på starten - ting ble litt til underveis, og det er jo halve moroa!

Vi startet med en stor runde i butikken. Gipsplater skulle handles inn, sparkel, maling, pensler og alt man måtte trenge. Det man kanskje ikke får meg seg på TV  er at vi brukte ufattelig mye tid på å handle ting. Heldigvis fikk vi veldig god hjelp hos Monter. Vi brukte både Monter på Jessheim, Dal og Lillestrøm. Mens ukene gikk ble vi nesten venner med personalt her - følte iallefall vi. Det kan godt hende de synes vi var fryktelig slitsomme der vi kom hesblesende inn til alle døgnets tider og krevde akutt hjelp og bistand! Det er helt utrolig hvot fattet og bra de tok det! Vi er jo ingen eksperter og da var det så deilig å få hjelp av fagfolk som virkelig visste hva de drev med. De lessa inn i bilen, kom med råd til materialer, kom med tilkjøring av produkter, bestillte opp spesialutstyr. De var der da gode råd var dyre! For det å glemme noe, bare den miste ting som maskeringsteip eller skruer i riktig lengde, gjør at man taper svært dyrebar tid!

For oss er det flere elementer som er viktige med en entre: Det er viktig med god lagringsplass til yttertøy og sko - men at dette lett gjemmes bort så det virker ryddig og imøtekommende. I tillegg må det være et sted til å henge av seg for gjester. Entreen er det første rommet i huset man møter,  så det må stå i stil med det designmessige av resten av huset og føles som en direkte link til huset som helhet. Entreen må virke innbydende og gjestmild og by inn til hyggelige lag! En god sitteplass er viktig for oss. Et sted bestemor kan knyte lissene, et sted mammaen min kan sitte å skravle et kvarter ekstra når hun er på besøk og egentlig er på vei ut døra, eller et sted en mamma på barneskolen tar en prat når hun henter ungene etter besøk. For oss er et godt hjem et sted man har rom for mange ulike sosiale møter - og slik vi opplever Norge er det alt for høy terskel for å komme inn. Kanskje en god sitteplass i entreen kan hjelpe på?

Vi lagde tre små bamser for oppbevaring av solbriller og nøkler. Først og fremst for å holde orden - vi er en forferdelig rotete og surrete familie og løper alltid rundt stresset og leter etter nøkler og briller. Og så synes vi det var så koselig å gi et lite hint om hvem som kanskje en dag er så heldige å få bo her; storebjørn Martin, mellombjørn Aina og veslebjørn Mathilde. Det er en av favoritteventyrene til den vesle jenta vår,  så vi synes det passet så fint. De ble litt sløyd de bamsene der, laget litt sånn i siste liten. Men vi er litt sånn sløyd - så det passer ganske godt for oss det også.

Vi valgte åpen dør mot stue/kjøkken for å binde huset sammen og for å skape luftighet i etasjen. Huset vi pusset opp er veldig godt isolert! Tidligere hadde man alltid dør til et vindfang eller entre, men med dagens bygge standard er det egentlig helt unødvendig - og vi føler at en dør alltid bare er i veien.

Gulvet er et sort gummigulv - praktisk og slitesterkt tenkte vi, og perfekt for små barneføtter fulle av gjørme etter lange fine dager ute. Slitesterkt er det, men særlig praktisk kan jeg ikke si at det er. Sort gulv blir fryktelig fort møkkete -  det kan vi skrive under på etter uker med oppussingsstøv og gris som ble dratt inn. Vi må innrømme av vi vasket det gulvet akkurat passe mange nok ganger til å gå lei! Første rom - første feil, vi får håpe vi lærer!

Vi bygde et plassbygget klesskap i kryssfiner. For å se mer om denne prosessen se neste innlegg som kommer på bloggen. Sitteputen sydde vi selv. Stoffet i sort fra IKEA, og skumgummimadrassen er en baby seng madrass også fra IKEA. Vi sydde stoffet i hjørnene og stiftet den til en tynn kryssfinerplate med møbelstiftemaskin. De søte pynteputene fant vi hos Kremmerhuset, og dekoren i topphylla ble kjøpt hos Søstrene Grene. Her fikk også Buddha plass! Han var med hjemmefra som en av 5 ting vi kunne ha med oss. Buddha har bodd sammen med Martin hele hans liv i barndomshjemmet. Vi fikk denne i gave av hans foreldre da vi flyttet sammen, og har siden hjulpet til for god lykke og karma. "Rub that belly for good luck" sier alltid Martin. Før hver eneste innlevering av romkonkurranse gjorde vi nettopp dette - vi knadde litt på den magen!

Veggene lot vi være lyse - kritthvite for å være eksakt, i halv matt finish fra Opus for å gi luft til ellers mange mørke materialer. Taket malte vi i fargen dempet sort i halvmatt finish fra Jotun, og vi lot fargen gå litt nedover veggene for å skape en litt annerledes effekt. Shit - sort tak tenker du?  Oh yes - tenkte vi! Når før eller senere i livet får vi muligheten til å gjøre alt det rare som faller oss i hodet?

På den ene veggen laget vi egendesignet "tapet". Her brukte vi tusjer fra Promarker i ulike grånyanser. Skulle vi gjort det igjen hadde vi nok brukt noen andre tusjer - disse var ikke særlig egnet for bruken. Ideen var nok bedre enn utførelsen, og dette fikk vi også kritikk for fra Karina. Vi er helt enige med henne! God belysning er alltid viktig. Vi valgte en skinne i taket med spotter fra Clas Ohlson for god og jevn belysning i hele rommet. I tillegg valgte vi en liten hengelampe integrert i sittenisjen i klesskapet, også denne fra Clas Ohlson. Effekten av denne lampen blir forsterket av det runde messingspeilet i bakkant, dette kjøpt hos Kremmerhuset.

Den første konkurransen der var tøff - kanskje den mest krevende av alle. Følte vi i alle fall da!  Og å vinne - det var helt fantastisk. Den gode følelsen av å ha mestret første oppgave - bare det å rekke å bli ferdig - og så få anerkjennelse for jobben man har gjort, det var en utrolig deilig følelse!  Det å vente på dommeravgjørelsen er en utrolig nervepirrende opplevelse. Du føler kanskje at de haler det ut i tid på TV - nei da. I virkeligheten tar det Søren meg ENDA lenger tid! . Vi synes også at  de andre parene hadde utrolig flotte entreer - så vi var ganske overrasket over å vinne egentlig. Men det var utrolig deilig! Det gav oss virkelig mestringsfølelse og motivasjon til å fortsette!














 

Én kommentar

Randi

12.03.2017 kl.15:03

Jeg elsker de tre kule bamsene til å henge nøkler og solbriller på!!! Kommer dere til å legge ut arbeidstegninger på disse?

Skriv en ny kommentar

, Asker

HUSET TV2 - premiere 8 Mars kl 20.00 på TV2 Følg vår reise i kampen om drømmehjemmet! Aina og Martin, 27 og 28 år. Bosatt på Billingstad Katt og Datter

Kategorier

hits